Personlige valg..

Nå er januar snart over og jeg kom til å tenke på dette med nyttårsforsett. Hvor mange tror du egentlig det er landet over nå som har brutt deres nye forsett for året? Slik er det hvert år, man lager seg et forsett og klarer sjelden å holde det, hvorfor? Jeg tror rett og slett at man setter for store krav til seg selv rett før man møter det nye året.

Jeg var også slik at jeg satte meg store forventninger og store personlige forsett for det nye året, og hver gang, ja for det slo aldri feil, hver bidige gang så ble forsettet brutt. En jeg kjenner godt satte seg en gang et forsett som han har holdt siden. Det er mange mange år siden nå, men det var vist det rette forsettet for han. Hva det var, jo, det var faktisk noe så enkelt som at han aldri mer skulle ha noe nyttårsforsett..

Hehe, ja det kan jo faktisk virke som det rette for de fleste. Da slipper man å prøve å nå nye mål. Men der igjen, går man ikke da inn i det nye året med kanskje et litt for lite håp?
Jeg vet ikke. Jeg tenkte faktisk en gang på å bruke det samme forsettet, men jeg ombestemte meg der. Jeg er mer optimist enn som så. Jeg har alltid vært en evig optimist, ihvertfall når det kommer til personlige valg. Uansett hvilket valg man tar så blir det å skje det som er meningen skal skje..
For i år så satte jeg meg noen småforsetter idet det gamle året gikk inn i et nytt. Et av de var at jeg skulle vente til januar var godt ihvertfall halve måneden før jeg satte meg det endelig og store nyttårsforsettet. Og slik ble det.

Jeg har faktisk kommet godt i gang med det forsettet, og jeg er kjempestolt. Jeg skal selvfølgelig ikke ta hele æren selv, for det er folk og situasjoner rundt meg som faktisk får meg til å fortsette og holde på løftet mitt.
Men det er noe med dette å ta et personlig valg, jeg mener, skal man først sette seg et valg som er godt og sunt for kropp og sjel, ja brude man ikke da virkelig gå inn for det?! Ikke bare si som så at; “Huff, jeg la på meg 5 kilo i jula, så i det nye året så skal jeg ta av meg 10″, for så å bryte det midt i januar. Nei, da burde man gå inn for å opprettholde et sunt kosthold med trening inne i bildet.
Nå skal det altså sies at jeg er langt fra noen treningsnarkoman, og jeg skulle nok spist mye sunnere enn det jeg gjør, men jeg våger å bruke pekefingeren litt her, for jeg prøver faktisk å gjøre en innsats. Og bare det teller. Om man setter seg ned dag etter dag, gomler i seg potetgull, godterier, brus, for så å sitte å klage på at man ikke tar av seg de ekstra kiloene, det blir helt på tryne det.

Jeg syntes faktisk at det er pent at vi jenter har litt former, men de formene skal jo selvsagt ikke bestå av former fra potetgull og godteri. Vet kanskje ikke helt hva som er best da, å ha 10 kilo for mye på kroppen eller 10 kilo for lite. Begge delene er vondt. For den med 10 kilo for lite på kroppen er det nok mer helsefare for når det gjelder kroppens fuksjoner, mens for den med 10 kilo for mye så er det helsefare med det psykiske. For det er hardt for en jente, og gutt å hele tiden gå med disse 10 kiloene ekstra på kroppen som gjør at de akkurat ikke passer den kjolen eller buksen som nå er på moten. Det er et stort gruppepress på ungdommene i dag, og det er helt forferdelig å sitte å se på, å sitte å føle at man ikke kan si eller gjøre noe for å få situasjonen bedre.

Men igjen, personlige valg er vitktig, og jeg håper virkelig at alle de som sliter i dag finner ut av hvor stor betydning på hverdagen det har å si å kunne sette et hovedmål å skal nå. Underveis har man delmål, og man fokuserer KUN på delmålet for hver gang, og før man vet ordet av det er det endelig målet nådd. Det gir selvkontroll og selvtillit av slik.
Og på dette området så snakker jeg faktisk om erfaring. Så til sluttord så vil jeg bare si at har du brutt nyttårsforsettet ditt som så mange andre i landet har gjort, hvorfor ikke bare sette et nytt som starter fra i morgen?!